Dette skriver Leopold Mozart til sin sønn Wolfgang Amadeus i et brev fra Salzburg 1. november 1777 etter å ha hørt Johann Michael Haydns messe «Missa Sancti Hieronymi» for første gang. Dette er verket vi presenter på åpningskonserten 17. oktober når vi drar i gang Oslo Early for niende gang. Forhåpentligvis vil vår opplevelse av dette verket være like god når dette fremføres for første gang i Norge! Og blåseinstrumentene som sådan er hovedfokuset under årets festival og gjerne i kombinasjon med stemmen. Fra begynnelsen av 1600-tallet og fremover i barokken øker stadig blåseinstrumentenes popularitet og det var forventet at profesjonelle musikere kunne traktere minst et blåseinstrument sammen med cembalo eller orgel og et strykeinstrument. En komponist som G.P. Telemann spilte for eksempel både obo, trombone og fløyte i tillegg til cembalo, kontrabass, lutt og fiolin.

Under åpningskonserten spiller oboene, trombonene og fagottene opp i et stort anlagt oratorium. Dagen etter presenterer vi Zefiro- et av verdens ledende ensembler for kammermusikk for oboer og fagotter- i en egen konsert med barokkmusikk, mens lørdagen er viet poetisk kammermusikk for klarinett, cembalo og sopran. Lørdagen er også en stort anlagt happening med workshop for oboer og fagotter hvor både studenter og mer erfarne musikerne får fordype seg i en suite av den franske komponisten Jacques Paisible.

Mannen som har satt sammen mye av årets program er Alfredo Bernardini, som er en av vår tids virkelig store solister og lærer på historiske oboer. Hans kommunikative og humørfylte stil gjør at konsertene både holder høy kunstnerisk kvalitet og også er en fornøyelse å overvære. Også i år har de unge musikere fra NOR59 en stort anlagt konsert i Universitetets aula under UngBarokk som setter punktum for festivalen. Velkommen til Oslo Early 2024!